Kommunen er ansvarlig for at avfallet innbyggerne produserer ikke forurenser miljøet. Kommunen sørger for at avløpsvann fra boliger, hytter og næring samles og transporteres via et nettverk av rørledninger til et kommunalt behandlingsanlegg.
Med avløpsvann menes utslipp fra toalett, kjøkken, bad, vaskerom o.l. Utslipp fra svømmebasseng eller akvarium kalles for spillvann og skal også tilknyttes avløpsanlegget.
Kommunen kan krevje at alle bustader og verksemder knyter seg til det kommunale avløpsanlegget.
I område med busetnad som er spredt eller for hytter, kan det byggjast mindre og/eller private reinseanlegg, som må godkjennast av kommunen.
Bustadeigarar, hytteeigarar og næringar.
Kommunen eig avløpsnettverket og har styresmakt til å krevje tilknyting, endre løyve og til å kontrollere anlegg.
Prisen for tilknyting og bruk av det offentlege avløpsnettet blir fastsett av kommunestyret.
Vatn- og avløpstenestene skal drivast etter sjølvkostprinsippet. Det tyder at inntekter og kostnader skal vere like store. Inntektene kjem hovudsakleg frå gebyra, mens kostnaden ved tenesta er ein sum av driftskostnader, administrasjonskostnader og kapitalkostnader (renter og avskrivingar).
Der kommunen gjer eit enkeltvedtak (pålegg om tilkopling etter plan- og bygningslova, rehabilitering), kan du klage på vedtaket innan ein frist på tre veker frå du tok imot vedtaket. Klagen sender du til den instansen som har gjort vedtaket. I klagen skal du føre opp kva du ønskjer endra i vedtaket og grunngje dette. Kommunen vil kunne gje deg rettleiing. Klageinstans er statsforvaltaren. Før klagen blir sendt dit, skal den instansen i kommunen som gjorde vedtaket, vurdere om det er grunn til å endre det.